• Marianne Aasen

Transistorfaret? Hva for noe?

Jeg har nylig flyttet. Det medfører mye nytt, inklusiv ny adresse. Mange har vist hyggelig nysgjerrighet om både flytteprosessen og hvordan vi har det i den nye leiligheten. Ikke så uventet. Jeg er mer uforberedt over spørsmål knyttet til den nye adressen, nemlig Transistorfaret. Hvorfor et slikt navn og hva betyr det?


La meg ta hvorfor først. Asker kommune følger visse retningslinjer når nye veier får navn.


En del av veiene er oppkalt etter gårdsnavn i nærheten, noen etter personer som har tilknytning til stedet. Andre blir kalt opp etter planter, dyr, fugler, naturfenomener eller virksomheter, da gjerne med en relasjon til stedet. Mange familier har nå adresse Transistorfaret eller Satellittveien på Billingstad, men før ble det laget elektriske apparater her. Fabrikken het Elektrisk Bureau og lagde deler til telefoner, radioer og satellitter. Det er her transistoren kommer inn.



Så hva betyr transistor? Tipper mange ikke vet det, særlig hos den yngre garde. Store Norske Leksikon forteller at transistorer brukes innen elektronikk, kontroll og generering av elektriske signaler. Selv tenker jeg på transistor-radio og 60-tallet. Det er ikke direkte feil, men assosiasjonen har gått ut på dato, for denne teknologien omgir oss i et stort omfang. Det finnes millioner av transistorer inne i alle de digitale tingene vi omgir oss med, i form av mikroelektronikk. En mengde transistorer jobber flittig og uten stans, ofte rett ved siden av deg, i mobiltelefonen og i den laptopen din, samt alle andre duppedingser vi omgir oss med.


Det startet med radio. Før man oppfant transistoren, var radiorør eller elektronrør den vesentlige tekniske komponenten i radio- og telekommunikasjon. Så oppfant tre amerikanere transistoren i 1948; J.Bardeen, W.H.Brattain og W.Shockley. Selv om de fikk Nobelprisen i fysikk for oppfinnelsen i 1956, ante de neppe at dette skulle endre verden. I starten i det små: radioen ble mye mindre og brukte mye mindre energi. Designradioen Kurér ble en bestselger, den kunne flyttes fra rom til rom og til og med tas med ut. Tidligere var radio et møbel, det stod i stua og hele familien samlet seg rundt den. Med den nye radioteknologien kunne hver og en i større grad høre på det de selv ville. Tenåringene kunne høre Beatles og rock ´n roll, uten innblanding fra foreldrene.


Vel så viktig var utviklingen av mikroelektronikk og bruksområdene i elektroniske kretser. Brikkene vi ser når vi åpner en datamaskin er nemlig millioner av transistorer i mikroskopisk størrelse som er koblet sammen i flere lag på en liten brikke av silisium. Igjen kom oppfinnelsen fra USA. Det skjedde i 1959, blant annet som følge av kraftig satsning på forsking i forsvarsindustrien og innen romforskning. Den kalde krigen var på sitt mest intense og John F. Kennedy ville at USA skulle til månen, enorme summer gikk til forskning og utvikling. I 1962 begynte amerikanerne å anvende integrerte kretser i raketter, satellitter og militært utstyr. Apollo Guidance Computer var en av de første datamaskinene som brukte integrerte kretser, og dette gjorde at man kunne krympe ned maskinen fra å kunne passe i et rom til å kunne passe i en koffert.


Om du har lurt på hvorfor området hvor verdens mest effektive teknologiske økosystem ligger kalles Silicon Valley så er det fordi det var her de startet produksjonen av integrerte kretser, hvor silisum var viktig råvare. Siden har dette området blitt kalt fødestedet for datamaskinen og senere vært stedet for utvikling av informasjonsteknologien.


Utviklingen fortsatte. I 1999 kunne den mest moderne prosessen for å lage silisiumbrikker plassere transistorer med 250nm mellomrom (1nm er 0,0000001cm), og Intel sin Pentium III brikke som brukte denne prosessen hadde 9,5 millioner transistorer. Nå i 2022 har A15 brikken som sitter i Apple sin siste iPhone 15 milliarder transistorer og er produsert med en prosess som plasserer transistorer med 5nm mellomrom.


Dette gir store teknologiske muligheter, noe ser vi ser omkring oss i dag: blant annet mye raskere datamaskiner og kanskje etterhvert også selvkjørende biler i nærmeste gate og vei- men det blir tema for en senere blogg.


Alt takket være transistoren, som nå også har fått en gate i Asker oppkalt etter seg.

Marianne Aasen


Marianne er direktør i Simula Learning, er utdannet statsviter fra Universitet i Oslo og har fagene samfunnsøkonomi og historie i tillegg. Marianne har sittet 12 år på Stortinget for Akershus Arbeiderparti. Åtte av disse årene i Kirke-, utdanning- og forskningskomiteen og var leder av komiteen i fire år. Hun har også vært journalist og politisk rådgiver i Stoltenberg-regjeringen.